Bokelskere.no

Å bli voksen medfører seg så mye ansvar at egentlig kunne jeg tenke meg å være barn bestandig.

En annen ting hun hadde lært av det som var skjedd, var at det egentlig var mer voksent å innse sine begrensninger og forstå sitt eget beste, enn å trasse all fornuft i et barnslig og umodent forsøk på å leke verdensmester. Å be om hjelp var ingen fallitt erklæring. Det var ikke tegn på at man var uselvstendig og umoden, tvert i mot. Det er vel mer et tegn på at man var voksen nok til å bruke fornuften.

Kanskje ble man aldri helt voksen, tenkte hun og det var egentlig like greit. Hun hadde ikke lyst å bli helt voksen. Litt barn, måtte hun vel få lov å være, selv om hun nå skulle stå på egne ben i årene framover.

Fami hadde ofte sagt at det gjorde vondt å bli voksen. Nå skjønte Katja at hun hadde rett. Det var litt vondt og skremmende å gi slipp på en trygg og ansvarsfri barndom, men samtidig lengtet hun utålmodig etter å komme i gang med sitt eget, helt selvstendige liv. På en måte var det en slags rar, forvirrende følelse av å stå midt i mellom to verdener. Men hun måtte gi slipp på en av dem, den naturlige gangen i livet krevde at hun ga slipp på barndommen.