Bokelskere.no

Han hadde tatt hendene hennes i sine - de så på hverandre - og hun kjente varmen fra hendene hans. Styrken i dem, og mykheten hun kjente, var kanskje hennes egen; en kan ikke vite det, når en holder noen på den måten.

Noen steder - hadde hun sagt - er så opplagte reisemål at man aldri kommer seg dit.

Stemmen hennes var ung. Ikke som et barns. Men ung og mild. En stemme, tenkte jeg, hun sjelden bruker. Det var en stemme man ville ønske å høre vakre ord fra - hvis en elsket henne, ville en ønske å høre henne si ting til en; en ville be henne hviske navnet sitt - uavbrutt.