Bokelskere.no

Jeg har ingen venner lenger, jeg har bare medskyldige.

Ekte kjærlighet er vel å merke noe helt eksepsjonelt, det forekommer to til tre ganger per århundre omtrent. Resten av tiden er det forfengelighet og kjedsomhet.

Det hender jeg drømmer om hva fremtidens historikere kommer til å si om oss. En eneste setning er alt som skal til om det moderne mennesket: Han drev hor og leste aviser. Etter denne sterke definisjonen vil emnet være uttømt, om jeg så må si.

Slik gikk det til at jeg ble opptatt av en uekte lidenskap for et elskelig hønsehode. Hun hadde lest den kulørte pressen så inngående at hun snakket om kjærlighet med samme sikkerhet og overbevisning som en intellektuell forutsier det klasseløse samfunn.

Det lyktes meg å elske samtidig kvinner og rettferdighet, hvilket slett ikke er lett.

Åpner med:

Jeg risikerer vel ikke å virke påtrengende om jeg tilbyr Dem min hjelp? Jeg er redd De ikke vet hvordan De skal gjøre Dem forståelig for den fortreffelige gorilla som hersker i dette etablissementet. Han snakker virkelig bare hollandsk. Hvis De ikke gir meg lov til å tale Deres sak, vil han neppe gjette at De ønsker et glass genever. Der ser De; jeg tror han har forstått meg. Nikket må være et tegn på det. Der går han virkelig. Han skynder seg med avmålt langsomhet. De er heldig; han knurret ikke. Hvis han ikke vil servere, er knurring tilstrekkelig. Ingen tør da insistere. Alle store dyr kan tillate seg å være lunefulle. Nå går jeg - det gleder meg at jeg kunne hjelpe Dem. Jeg sier gjerne takk, hvis jeg kan være sikker på at jeg ikke er til uleilighet. De er for elskverdig. Så setter jeg altså mitt glass ved siden av Deres.