Bokelskere.no

Det pludret og småskvulpet langs hele øen. Og stjernehimmelen blev større og større, stadig flere stjerner blev synlige, røde, hvite, gule, blå stjerner, noen som blinket og noen som var rolige. Lukten av fjæren, av tang, saltvann, muslinger blandet sig med røken fra bålet. Ja, de var en ø i havet og jorden selv var en ø i verdensrommet

For når det gjelder kjærligheten, har livet tatt sig retten til en liten hemmelighet: Bare den som kan elske andre mennesker mer enn sig selv, er istand til å ha et lykkelig kjærlighetsliv. Her hjelper ingen faguttrykk.

Både Fransiska og Cato kjente disse paragrafene utenat fordi faren hadde sitert det så ofte for dem, i vrede eller i all gemyttlighet. Det var en bestemt lekse, en regle, som barna hadde hørt fra de var små, som de hadde lært slik som salmevers - uten å skjønne innholdet: "Ingen kan straffes uten etter dom. Ingen kan dømmes uten etter lov. Pinlig forhør må ikke finne sted." Litt etterpå og likesom for seg selv, kom: "Ingen lov kan ha tilbakevirkende kraft."

Naturligvis var det ubegripelig for barna at faren kunne være så opptatt av dette. De forstod jo heller ikke hva det betydde når han fortalte dem at Norges nasjonale selvstendighet ikke var mer enn litt over 30 år gammel: for dem var 30 år et uoverskuelig endeløst tidsrom. For faren var det tre små årtier som han kjente og husket og som ikke hadde forandret ham stort.

Det var på mange måter en dyster tid. Der var arbeideroptøyer og arbeidsløshet.

Den menneskelige 'arbeidskraft' er ikke en vare som ustraffet kan kjøpes og selges efter den pris som markedsforholdene bestemmer. Av den simple grunn at mennesket selv må følge med 'varen' og være tilstede når den brukes. Han kan ikke selge sin arbeidskraft som en kasse kålhoder, for han følger selv med på kjøpet.

En ensidig økonomisk betraktning av mennesket er like katastrofesvanger enten den skriver seg fra kapitalisten eller fra den sosialistiske planøkonom.