Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Av samme Nic W. har arkeologene funnet et lite stensilskrift av
pedagogisk / barnepsykologisk fagvinkel, samt av åndshistorisk
interesse:
En kan henge på litt sitater fra disse redelige ord,
opuset 'Karakterdannelsen før skolealderen' , av Nic. Waal
( kat. hos nb.no )
_ Sitat _
Ingen statsmann har så bevisst vært klar over at oppdragelsen har
kunnet forme den oppvoksende slekts sinnelag og karakter,
som Adolf Hitler.
Intet samfunn har så systematisk gjennomført sitt oppdragelsessystem
i alle institusjoner og tiltak som angår barna og ungdommen.
Helt fra barnets første dag møtte det i Tyskland en bevisst dannelsesprosess.
Ja, før barnet ble til, ble mødrene bearbeidet og preparert for å kunne overføre
et nasjonalsosialistisk [nazistisk] syn til barnet.
Alle midler er blitt brukt for at oppdragelsesplanen skulle lykkes,
fra propaganda, gjennom trusler og straffesystem
til glimrende pedagogisk teknikk.
I mødreheimene og fødselsklinikkene fikk kvinnene nazistisk opplæring.
Den nasjonalsosialistiske velferdsorganisasjon hadde et vel utviklet nett
og kontrollsystem.
Hjemmesøstre gikk månedlig i hjemmene og fulgte mødrenes oppdragelse
med argusøyne. Hvis en mor ble grepet i ikke å tilfredsstille kravet,
fikk hun høre at forskjellige understøttelser og ekteskapslån ville falle bort,
at mannen kunne miste arbeidet, etc.
Når barna siden kom i barnehagealderen overtok samfunnet for en stor del
pregningen av barna.
Allerede nå satte en militær oppdragelse inn.
Dr. Ley sier i en tale: "Det er urimelig å gjøre en mann til soldat på to år
når han er voksen. Forberedelsen til militærtjenesten må begynne
så tidlig som mulig. Vi begynner med barnet når det er tre år gammelt.
Så snart det begynner å tenke,
stikker vi et lite flagg i hånden på det ... vi slipper det ikke fra oss
før det dør enten det vil eller ei."
Goebbels sier i 1934: "Å oppdra slåsskjemper må være undervisningens mål."
Samme syn preger barne- og bildebøkene.
For å nevne noen titler: 'En jente ber for Føreren', 'Slaget ved Tannenberg',
'En krigersk gåsemamma' og 'Et barn drar ut i krig'.
Gymnastikken blir fra begynnelsen av lagt an etter militære prinsipper.
Hitler sier f.eks.:
"Fysisk oppdragelse har bare sin verdi om den utvikler et krigersk sinnelag."
En nasjonalsosialistisk pedagog, Adolf Viernow sier i 1935: "Kastets endelige
mål er å treffe eller å drepe, enten det gjelder et vildt dyr eller en fiende.
Det er en forberedelse for håndgranatkasting."
Krigen gjøres til livets mening.
I et nasjonalsosialistisk skrift finner vi: "Krigen er det sublimeste og helligste
uttrykk for menneskenes virksomhet. Krigen er skjønn."
Det sentrale for denne oppdragelsen er at barnet tidligst mulig lærer seg
til absolutt lydighet og underkastelse,
til utholdenhet og offervilje.
Det må ikke vise tegn til smerte.
Skolen formes helt etter de samme prinsipper.
Hitler sier et sted: "Unge sinn skal ikke belastes med kunnskaper
som for 95 prosents vedkommende ikke kommer til anvendelse.
La oss slutte med å skitne til tyske barns sjeler med objektivitetens forbannelser."
En av Tysklands største aviser sier i 1935: "Skolebarna må innskjerpes hat
mot internasjonal innflytelse og ideer om demokrati og likestilling."
Og Hellmut Stellrecht sier: "Tyske barn bør heretter lære seg til å skyte
like grundig som de lærer å skrive,
for å skyte blir i neste krig like viktig som å skrive."
Det som nasjonalsosialistisk oppdragelse skapte var altså den fullkomne soldat
som med absolutt lydighet underkastet seg enhver ordre uten å tenke,
uten å ha forutsetninger for å kunne stille seg kritisk til ideene.
Det var en soldat som ble formet med ekstrem terror og med riset i hånden.
Den enkelte ble fratatt selvfølelse og rett til å ha en mening.
Ved å skape en frykt for Føreren og ved ganske tidlig å undertrykke ethvert opprør
ble individene formet på en bestemt måte.
De ble slaver med et hav av hat på bunnen av sin sjel.
Men folk som bare er slaver blir nok villige instrumenter, men har sjelden noen
slagkraft. Når den tyske soldat med iver, glød og energi kunne bli et effektivt ledd
i Tysklands framstormende hærmasser, skyldtes det andre midler.
Den samme slave fikk en annen form for selvfølelse og en uhyggelig kraft
ved tidlig å få innpodet at han tilhørte Guds utvalgte nasjon,
Herrefolket på jorden.
Han var bedre enn alle andre og hans rase var edlere, hadde et annet blod
enn alle andre folkeslag,
og han hadde rett til å slippe sin aggresjon løs og ta makten over alle svakere.
Ved å ofre seg og utmerke seg, være sterkest, kunne han bli fører og hadde da rett
til å beherske alle under seg. Rett til å slå ned alle som var svakere enn han.
På denne måten ble det skapt begeistring og befrielse for aggressive krefter.
En uhyggelig syntese av underkastelse og utfoldelse.
Selvfølelsen ble også stimulert ved at ethvert barn tidligst mulig fikk høre at
verden tilhørte dem, at de skulle skape den nye verden,
at deres foreldre ikke hadde noen rett til å bestemme over dem, bare staten.
Når derfor barnet fikk høre at hans liv ikke tilhørte ham selv, men staten,
ble trykket av denne underkastelse opphevet ved en samtidig gjennomført
hyldest og smiger. Forutsatt at de uten å kny bøyde seg for førerne, fikk de rett
til å hovere over foreldrene
hvis disse ikke viste den rette mentalitet.
Det ble også skapt en selvhevdelse overfor skolen hos ungdommen.
Ved at skolen ikke kunne bestemme over elevenes tid, men alltid måtte bøye seg
hvis partiet og førerne krevde barnet til noe annet,
ble den frykt som lærerne ifølge skoleloven skulle innpode elevene
ved hjelp av korporlige refselser, samtidig formildet ved at barnet tidlig lærte
seg til at lærerne og skolen måtte være like underdanige
som barnet selv overfor førerne.
Det ble kunstig skapt en religiøs-romantisk innstilling til krigerhåndverket.
En kunne komme seg fram i verden bare gjennom det, men da kunne både den enkelte
og nasjonen virkelig komme fram og beseire alt annet.
Merk at den voldsomme antiintellektuelle innstilling opp gjennom de tidligste barne-
og skoleår på en måte virker befriende på barna. Ikke fornuften, men troen var av
viktighet.
De brukte altså barns naturlige fantasievne og lekelyst på en revolusjonær måte,
men ledet den inn på livsfremmede mål, nemlig krigen og døden.
Den geniale teknikk besto i å anvende levende midler til å fremme livsfiendtlige mål.
(...)
/ /
kjent ungdomspedagogikk av nevnte H.Stellrecht