Bokelskere.no

Fordi dette lille ordet virket støtende på romernes ører og forekom dem å ha en illevarslende klang, vente de seg til å forskjønne eller omskrive det. Istedenfor å si: «Han er død,» sa de: «Han har sluttet å leve» eller «Han har levet.»

Likesom vår fødsel for oss medførte alle tings fødsel, så vil vår død medføre alle tings død. Derfor er det like tåpelig å gråte over at vi ikke vil være i live om hundre år som å gråte over at vi ikke var i live for hundre år siden.

Da Lysimachos truet med å drepe Theodoros, svarte han: «Du må være ganske sprek om du skal måle krefter med en spansk flue!»

Døden utvisker forskjellen mellom et langt og et kort liv. Langt eller kort gjelder ikke for de ting som har opphørt å eksistere.

I min tid anklaget kongen en mann for å ha lagt hånd på en prest. Mannen nektet plent – alt han hadde gjort var å piske ham og trampe på ham.

Den som legger seg oppi viktige valg og endringer, tiltar seg nemlig retten til å dømme og må kunne borge for at det han forkaster er galt, og det han innfører, riktig.

Hvis lærdommen ikke får vår sjel i bedre gjenge, hvis den ikke gir mennesket en sunnere dømmekraft, kunne eleven for min skyld like gjerne fordrive tiden med ballspill, det ville i det minste gitt ham en spenstigere kropp.

Så var det han som svarte sin skriftefar da han ble stilt i utsikt et snarlig aftensmåltid med Vårherre: «Gå du i mitt sted. Jeg, for min del, faster.»

Et gammelt gresk ord sier at det som plager menneskene ikke er tingene selv, men den oppfatning de har av tingene. Om man kunne fastslå at denne påstand var sann i ett og alt, ville våre elendige livsbetingelser bli langt lettere å bære.

Kjære leser, denne boken handler altså om meg selv, og det er ingen grunn til at du skal kaste bort tiden på et så lettsindig og intetsigende emne. Derfor farvel!

Fra bokomslaget