Bokelskere.no

Vellyst glir...

Vellyst glir gjennom oss
som skyggen av en stor lengsel
Det må være en åpning et sted
i dette hungerens og ensomhetens univers

Vi fløt opp i hverandres favntak
ansikt mot ansikt, som etter en syndflod

I lysets skrekkslagne indre
er det natt
Der og bare der, er vi samtidige
ett øyeblikk

Gå ikke i fra meg nu

VIGNETT

Vi lå under jorden. Vi fulgte hverandres
skygger bak stjernene.
Og alle elementer, jord, luft, vann, ild
bar oss

En gang har jeg kanskje vært deg
En gang har du kanskje vært meg