Bokelskere.no

Bjørkene stod som nakne kvinner halvt begravd i snøen med bena opp.

Akk, være ung! I ungdommen ligger verden åpen. Du står på en nordpol og se bort over alle lengdegradene. Blir du lei av den du velger, kan du skreve over til en annen – men gjør det i tide, for årene går, og jo lenger du kommer nedover mot jordens mage, dess lenger blir det mellom lengdegradene, og snart får du holde deg til den du går på.

Jeg har definert synden slik: Den er et eller annet om er tilsatt dårlig samvittighet.

Det kan være noe universelt ved pikeansikter, noe vitende og avgjort midt i en stor uskyld. En kan få en kjensle av en livsbane like sikker og like ubevisst som trekkfuglenes reise.

I de svarte høstnettene i et nordisk land blir mennesket drevet til å gjøre det enda mørkere, bore seg ned, leve nede i myrer, med et dryppende skjold av hengemyr over seg, i vått mørke, bli troll.

Tankene går så underlig, som vesener ved siden av deg, når du er meget trett.

Alt nu blir det pratet om hvordan en skal hjelpe tyskerne. Dette sentimentale og uklare folket skal igjen redde seg unna følgene, få lån til å betale sin gjeld og bruke pengene til våpen.
- Hoffpresten Stipberger i München skrev under forrige krig: "En tung og bratt korsets vei går det tyske folket, denne kulturverdenens store velgjører og befrier."
- Tyskerne har ikke forandret seg. Vi hører samme tonene i dag.
- Tyskeren lider under at han ikke får kontakt med andre, og søker feilen hos dem. Da skyter han, og som grosser Wohltäter und der Befreier der Kulturwelt støvler han over vår verden og dreper dem som ikke faller ham om halsen.

Å stå stille i mørk og regndryppende skog, lukke øynene og nesten sove. Jeg er som i evigheten da, og bedre kan ikke et menneske få det.

Drapssaker er nesten uten unntak så banale og vrøvlete at det er en lidelse.

"Mord og kjærlighet er det eneste som er verd å skrive om". Det er ikke sant, ingenting er verd å skrive om. Det eneste som er noe verd er stilheten, sitte i en stor stillhet og lytte til den, uten alle begjær.