Bokelskere.no

Den som tar sine egne følelser alvorlig, vil ikke være i stand til å spotte andres, likegyldig av hvilket slag de er. Man kommer seg ut av foraktens onde sirkel.

I samme øyeblikk som barnet oppfattes som en eiendom disponibelt for ens egne formål, finner det sted et maktinngrep i dets levende utvikling og vekst.

Barnet har et urbehov for å bli sett, tatt hensyn til og tatt alvorlig som det det til enhver tid er og som sentrum for sin egen virksomhet.

Vi blir ikke syke av det vi selv gjennomskuer, det gjør oss opprørske, sinte, triste eller avmektige. Det som gjør oss syke, er det vi ikke gjennomskuer, den samfunnsmessige tvangen vi har tatt opp i oss gjennom mors øyne og som vi aldri kan bli kvitt gjennom lesning eller dannelse.

... og Gud selv fant nok en utvei,

en overlegen positur, et

blendverk ... slik som det

alltid lyktes de mektige voksne

å trekke det lengste strå

til slutt, bestandig

få deg til å skjemmes,

aldri se deg som sin like,

men evig og alltid ydmyke

deg med velviljens grusomme maske

Hermann Hesse: Barnesjelen (Die Kinderseele)