Bokelskere.no

Han kunne komme hjem fra jobben med en a priori plan om å ta seg til rette slik han hadde gjort de siste fem årene, i sitt eget hjem, en garcon - på ungkarsvis - men oppdage at omkring på stuegulvet valset Janne, eller ... det var kanskje ikke vals hun danset, men hun danset, og denne dansen var ikke bare en intuitiv måte å skeie ut på, eller noen dukkehjemsk tarantella for utmaning av dødelig gift, men hennes hjemmelekser, for hun "studerte" nemlig på Bårdar Danseinstitutt.

Han satte seg på toget til Kongens by, Norges hovedstad, for å bli komponist, med hensikt å bli der, noe han også ble. Oslo by. Eller ... By og by. Kanskje var denne byen kun en "sosio-materiell fortetting. En disiplinærsak, borgerlig, funskjonalistisk og mazdaistisk sedimentert sosio-materiell forterning," slik Ole-Kristian på toget til Oslo leste i en sosiologibok om Oslo. Men det var denne firesedimenterte fortetting Ole-Kristian Oksrød ønsket å anlegge som scene for sin framtid. Han ankom Oslo med notepapir i sekken via østbanehallen; han strenet mot dassen, betalte sju kroner, og der satte han seg ned med ryggen til døren og merket i hop en joint han hadde til hensikt å røyke i friluft.