Bokelskere.no

I alminnelighet må man ved års alder si seg enig med Oscar Wilde: Salig er den som ikke har noe å si, men likevel holder munn.

Jeg har alltid reagert med instinktiv uvilje mot mønsterplanlagte stilidealer. Med fortærende tydelighet minnes jeg at min lærer tegnet opp en gris på tavlen og delte den i tre biter. Slik skulle stilen være. Ti prosent åpning, ti prosent avslutning og åtti prosent innhold. I ett støt krympet stilskrivning for meg til en luguber blanding av svineavl og prosentregning.

Reiulf Steen har uttalt at problemet med norske politikere består i at de ikke er noe interessert i politikk. Jeg er redd den gamle partileder har rett. Det forekommer nesten aldri at norske politikere snakker om verdier. De foretrekker å snakke om kronestykker. Årsaken er at nesten alle partier splittes på midten i det øyeblikk samtalen penses inn på verdispørsmål. Partiene ble grunnlagt langs økonomiske konfliktlinjer som for en stor del er løst eller bilagt i tidens fylde. Med den følge at partistrukturen er like avleggs som treski og tranlamper.

Norsk politikk av i dag ligner et påleggsutvalg bestående av sorter fleskepølse, som alle har det til felles at de gikk ut på dato for minst tyve år siden. Resultatet er at man mister appetitten og står over måltidet. Ikke fylt av valgets kval, som i gamle dager. Men av valgets kvalme.