Bokelskere.no

Når noe vipper meg av pinnen, griper jeg til et meget enkelt knep som gir meg sinnsroen tilbake, jeg tenker simpelthen på Jack London, som til tross for at han skvalpet over av alkohol, var en av talsmennene for forbudet i USA.

I går kveld praktiserte jeg en sofistikert variant av sauetelling. Jeg begynte å repetere for meg selv, igjen og igjen, dette som Wittgrenstein sa om at alt man kan tenke, kan man tenke klart, alt man kan si, kan man si klart, men man kan ikke si alt man kan tenke.

Jeg har aldri hatt hellet med meg hos kvinnene, jeg bærer med resignasjon en bedrøvelig pukkel på ryggen, alle mine nærmeste slektninger er døde, jeg er en ynkelig ungkar som arbeider på et nitrist kontor. For øvrig er jeg en lykkelig mann.

Baksideteksen på boka

Ved hans død fant en pariseravis meget betimelig frem noen ord av Wilde: Dengang jeg ikke kjente verden, skrev jeg; nå som jeg kjenner dens betydning, har jeg intet mer å skrive.»

Jeg avslutter med et av Dufoo juniors epigrammer, min favoritt: «I sin avgrunnsdype fortvilelse rev han brutalt håret av sin parykk.»