Bokelskere.no

En gruppe sørlendinger som kom fra et utpreget religiøst miljø, hadde stadige bønnemøter. Grunnlaget var fortvilelsen og avmakt over situasjonen. Deres basis var å legge alt i Guds hånd. Ville han at de skulle overleve, så kom de til å gjøre det, ville han ikke, var det ikke noe å gjøre noe med. Denne apatiske innstillingen viste seg å være bokstavelig talt livsfarlig. Det ble et stort mannefall i løpet av kort tid blant dem.

Tenk å få bytte undertøy! Det var blitt den 6-7 april, og det var første gang jeg skiftet undertøy siden 5.september året før.

I disse stundene var det viktigste for oss å få i oss matrasjonene, men i neste omgang å slappe av. Her ble det meget bevisst dyrket drømmer om maten hjemme. Vi var sikre på at i hvert fall skulle vi komme hjem til gravenstens-eplene neste gang ble modne.

Et slikt sultende samfunn ( fangeleiren i Natzweiler ) med alle slags mennesker, med forskjellig utdanning og sosiale posisjoner gir på mange måter et interessant grunnlag for å studere mennesker. Noe av det en observerte var hvor lite et menneskes posisjon i et normalt samfunn forteller om deres evne til å tilpasse seg et slikt fangesamfunn. Mennesker en ikke ville vente noe særlig av, kunne være av de mest seige og oppmuntrende å være sammen med. Mennesker som hadde hatt høye posisjoner, kunne være nesten hjelpeløse når de kom i forhold som dette. Men heller ikke her kan man trekke noen generelle skillelinjer. De sterke, de utholdende, de oppmuntrende, kunne komme fra hvilken som helst del av landet, fra hvilket som helst samfunnslag - på samme måte som de som ikke hadde stort å stå imot med under slike forhold. Derfor ble på en måte den indre strukturen i et rettsløst samfunn som dette et meget interessant iakktagelsesfelt når det gjaldt menneskelige reaksjonsmåter.