Bokelskere.no

«Det er bare én ting jeg vil be dig om,» sa hun med tørr, utgrått stemme, «og det er er at du skal fortelle mig alt m ditt tidligere liv, hver eneste enkelt begivenhet.»
«Ja, Aurora. Hvis du vil det.» «Det er den eneste måte, jeg kan komme over det på. Det eneste, som vil gi meg fred igjen. Gjør du det ikke, blir det aldri godt mere». «Du skal få et skriftemål så helt og fullstendig, som noen kan gi det i verden, Aurora ……»

Hvor mange kvinner motor Riber hadde hatt før henne? Fem, ti, tyve? Hvor mange, hvor mange? Hun vilde vite tallet på dem, tallet til punkt og prikke. Og plutselig grepet hun av et heftig begjær efter å få beskjed om alt, hva han hadde bedrevet i den retning, alt inntil de minstee detaljer. Hun kjente det som om hun måtte forgå, hvis hun ikke fikk vite alt. Ja, hun vilde spørre, fritte ham ut, få ham til å fortelle fra begynnelsen til elden. Det ble forferdelig, men hun vilde ikke spare sig, heller dø enn gi avkall på en eneste smule. Å, hvor hun skulde til bunns i all denne skittenhet, riktig elte seg ned i den.

Han stilte sig op foran Ory og sa: "Aurora, min hustru, min elskede, se nu på mig. Her står jeg og er den jeg er: Carl Adolph Riber, 32 år gammel, sønn av gode foreldre, og i en god stilling. Min eneste ulykke er at jeg har fått dig til kone."

For meget og for lite skjemmer allting.

De lyver alltid, når De burde si sannheten, og sier alltid sannheten, når De burde lyve.

Jeg er så fattig, så fattig, og så rik i dig.

Mitt hjerte er fullt av kjærlighet til henne. Jeg tror jeg kunde dø for hennes skyld så lett som jeg spiser et stykke smørbrød, ja, iallfall når jeg kom litt i ekstase. Hun på sin side er ikke så forelsket som jeg.

Det letteste av alt i verden er å være en forelsket manns kone.

Kjenn hverandre i 7 år, og gift dere så, hvis dere ikke har tapt lysten.

Ja fy for satan, ja! Tror du, jeg var kommet på dette av mig selv? Det er jo nettop min ulykke at all ting er blitt besudlet for mig. Fra nu av tror jeg ekkelt og stygt om alle, alle mennesker.