Bokelskere.no

For ordet fanger aldri virkeligheten. Ordet tilnærmer seg virkeligheten. Det er alltid en distanse, et halvdunkelt, spenningsmettet rom bak språket, og i dette rommet eksisterer diktningen. Og livet.

Hun nærmet seg en mann som hun nærmet seg en lukket bok, med den samme begjærlige nysgjerrighet og spenning som hun alltid følte før hun startet lesingen. Hennes erfaring hadde dessverre vist at menn så altfor villig åpnet seg, ble lettleste, banale, forutsigelige, røpet slutten. Jo mer de strevet for å gjøre seg interessante, jo mer sprellet de seg ut av hennes interessefelt. Inntil hun irritert smelte boken igjen.

En måte å holde ulykkene på avstand, er å bruke telefon på virkeligheten. Å bruke telefon abstraherer alle konfrontasjoner, pulveriserer problemene, reduserer alle beskjeder, anklager, bønner og trusler til en sprakende sekvens i kullmembranen, så mekanisert og fjern at den blir helt uvirkelig, umulig å ta helt alvorlig. Ja, alt blir bare til å le av; utydelige, opphissede signalfrekvenser langt, langt borte fra.