Bokelskere.no

"Hvordan er Tokyo egentlig? Eiendommelig og pen og alt
det der?"
-"Verdens styggeste by," sa Pug, glad over å skifte tema.
"Patetisk. En flat brakkeby som strekker seg så langt øyet
kan nå. I sentrum noen få høye, moderne bygninger og
elektriske lysreklamer og en vrimmel av små japanere som
løper omkring. De fleste av dem er kledd som amerikanere
og europeere, men stoffene ser ut til å være laget av gammelt
trekkpapir. Man ser en og annen kvinne kledd i japansk
dukkestil, og noen templer og pagoder, omtrent som dem man ser
i Chinatown San Francisco. Byen er ikke særlig orientalsk,
den er fattig og tarvelig og lukter fra den ene enden til den
annen av kloakk og råtten fisk. Tokyo er den største skuffelsen
jeg har opplevd på alle mine reiser. Dessuten, fiendtligheten
mot de hvite er så tykk at man kan skjære den med kniv."

-"Tror du de kommer til å gå til krig?"
-"Tja, det er det store spørsmålet." Victor Henry trommet på
rattet med fingrene. "Jeg har en bok om religionen deres,
shinto, den burde du lese, for den åpner ens øyne.
Jeg fikk den av ambassadøren. Her har du et folk, Briny, som
i det tyvende århundre tror - noen gjør det iallefall - at
keiserne deres nedstammer fra en solgud, og at keiserdømmet
strekker seg 2600 år tilbake i tiden. Før kontinentene ble
skilt fra hverandre, heter det, var Japan det høyeste punktet
på jorden. Derfor er landet verdens sentrum, den guddommelige
nasjon, og dens misjon er å bringe verden fred ved å erobre
alle andre land - ja du smiler, du, men bare les boken.
Under det religiøse kaudervelsket er den akkurat som nazistisk
eller kommunistisk propaganda, denne tanken om at skjebnen
har utpekt ett folk til å herske over verden ved hjelp av
våpenmakt. Gudene må vite hvorfor en slik tanke er dukket
opp i forskjellige former og stadig brer seg som en mental
spedalskhet. La oss kikke på det gamle huset vårt før lunsj,
hvis du ikke er for sulten."