Bokelskere.no

Hun følte at munnen var full av verk, og nå rant det over. Det sprengte overalt, hun holdt det ikke ut. Denne stillheten, full av anklager.

Han var altfor sjenert til å nærme seg sin sytten år gamle datter. Han så henne for seg når hun vandret omkring i huset. Med bar mave, med de runde brystene sprengende under genseren.

"Så underlig", tenker Jon. "Så rart allting er. Vi vet ingenting om det som skal komme. Vi tror livet er staket ut, det var slutt for oss nå, vi trodde det, bare tunge dager, men så skjer det forunderlige ting. Fra nå av er alt mulig".

"Vi mennesker er så absolutt noe mer enn fysikk og kjemi", sa Strand. "Jeg mener, vi er mer enn summen av våre bestanddeler. Det er mye magi mellom mennesker, det har det alltid vært".

Men en unge, tenkte hun, den glir inn under huden på en. Den flyter i årene, den er som berøring overalt, en tone i hodet, et sus i ørene. Den er i sjelen som et evig luende lys, den er i hjertet som små pulserende støt. Ungen sitter i nesen som en lukt, i munnen som en smak.