Bokelskere.no

Hans altfor prangende visdom og den ingenlunde enfoldige utnyttelsen av den makten hans fine navn gav ham, hadde imidlertid innbrakt ham færre vennskap enn han fortjente.

Ennå var han for ung til å vite at hjertets erindring visker ut de onde minnene og forstørrer de gode, og at det er takket være dette kunstgrep at vi makter å leve med fortiden

Sammen hadde de funnet vei i hverdagens misforståelser, det plutselige hat, de gjensidige råttenskapene og de salige lynglimt som følger med all ekteskapelig samforstand. Det var i denne tiden de elsket hverandre mest, uten hast og overdrivelser, og begge var mest oppmerksomme på og takknemlige for de usannsynlige seirene over all motgang.

-- Krigen foregår ute i villmarkene, sa han. - Så lenge jeg kan huske, er det ikke med skudd, men forordninger de har drept oss i byene.

Mitt hjerte har flere rom enn et horehus!

For kvinnene var det bare to aldre; den alderen da de giftet seg, som ikke varte lenger enn til toogtyve år, og den alderen da de var evige peppermøer.
De andre, de gifte, mødrene, enkene, bestemødrene, var en annen art som ikke regnet alderen etter hvor mange år de hadde levd, men etter hvor lang tid de hadde igjen før døden.

Han hadde heller ikke noe imot tanken på løstenner, (...) fordi et av hans kjæreste barndomsminner var en tryllekunstner på markedsdagene som tok ut begge kjevene og lot dem ligge og prate av seg selv på bordet (...)

Hans lærer i barnesykdommer ved La Salpêtrière hadde rådet ham til å velge pediatrien, som var den hederligste spesialgrenen, for barn blir bare syke når de virkelig er syke, og de kan ikke meddele seg til legen med konvensjonelle ord, men med konkrete symptomer på virkelige sykdommer.

Hun visste at han elsket henne over alt annet, mer enn noen i hele verden, men bare for ham selv: i hans hellige tjeneste.

Han var en fullkommen ektemann: aldri tok han noe opp fra gulvet, aldri slukket han et lys, aldri lukket han en dør. I morgenmørket når det manglet en knapp i klærne, hørte hun ham si: "Man skulle hatt to koner, èn til å elske og èn til å sy i knapper.