Bokelskere.no

Det mennesket som går uten sokker, kan oppnå ting som sokkemennesker aldri vil få. Ved å spare på sokker, har man råd til frimerker slik at man kan skrive til vise menn over hele verden å få vite betydningen av svært vanskelige sanskritord.

Etter litt la han til som forklaring på sokkemangelen sin: -Det mennesket som går uten sokker, kan oppnå ting som sokkemennesker aldri vil få. Ved å spare på sokker, har man råd til frimerker slik at man kan skrive til vise menn over hele verden og få vite riktig betydning av svært vanskelige sanskrit-ord.

Utseendet hennes var i virkeligheten like langt fra å fortelle sannheten om henne som ord var. I mine øyne var hun ikke bare den vakre møllerpiken og fiskerpiken og den triste lille piken i trelunden, den rasende jaktgudinnen og den unge nonnen, hun var også ørreten og lindetreet, sangen i vannet og litaniet, kort sagt Schubert.

-Jeg vet godt at min stilling ikke kalles høy. Men den blir ikke lav så lenge man unnfanges og fødes.

Det finnes bare ett ufyselig arbeid, og det er dårlig utført arbeid.

Folk har spurt meg både før og siden: Sang han bra? Jeg svarer, verden er en eneste stor sang, men vi vet ikke om det er en bra sang, for vi har ikke noe annet å sammenligne med.

I Brekkukot var ordene for dyre til å brukes-fordi de betydde noe; vår tale var som penger før inflasjonen, opplevelsen var for dyp til at den kunne forklares, bare spyflua var gratis.

Jeg støttet heller aldri opp om kverulanter mens jeg navigerte, sa kaptein Holgersen,- de bannet hver eneste dag bortsett fra på søndager. Det var som sagt hverdagssuppe. Den helvedes suppe, sa de. Men på søndager lå det en fleskebit i den. Da sa de: Lovet være Herren den almægtige.

Han var en liten sammensunken mann i et av livets tilfeldige gjesteherberger mot denne helteverdens uendelighet, helteeposets verden med stordådene sine som nå hadde skjedd en gang for alle.

Fra Halldór Gudmundssons etterord, hvor forfatteren siteres:

Vanskeligheten med å skrive ligger i kunsten å kunne tie om mest mulig.