Bokelskere.no

"Da ser det ut for meg," sa han, overrasket over sin egen djervhet, "at dersom jeg skal se opp til dere som et eksempel, da burde dere være et eksempel."

Og redselen og pinen ga seg et øyeblikk, liksom bølgen trekker seg seg fort tilbake for så å kaste seg mot klippene igjen - han visste at det ville komme igjen.

Og denne beslutningen hang som et tungt smykke mellom brystene hennes, den var skrevet med ildskrift på den mørke himmelen i hennes sinn.

Et eller annet sted, inne i denne voldsomme hvirvelvinden, i hjertets mørke, i denne stormen - var det noe - noe han måtte finne. Be kunne han ikke. Hans sinn var som selve havet: urolig, for dypt til at selv den modigste kunne dykke ned i det, mens det alt i ett, til undring for det nakne øyet, kastet opp på stranden skatter og vrakrester som i lange tider hadde ligget glemt på bunnen - knokler og juveler, fantastiske skjell, bløte, skjelvende klumper som en gang hadde vært åpne øyne. Og han var i dette havets vold, omgitt på alle kanter av dette havs mørke.