Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
[...] Så lenge han fikk sitte her sammen med en som hadde hemmeligheter i håndleddene og sanselighet i smilet.[...]
Først å bli klar over sin egen utstråling, og så holde den tilbake. Låse den ned. Avsensualisere den. Normalisere den. Snakke den i hjel. Gjøre alt til samtaler og ord. Få livet til å dreie seg om nedlegging av sylteagurker. Gjøre det hele så hverdagslig at en mann til slutt fikk følelsen av å være gift med sin egen svigermor.
Han visste ikke hvorfor vakre kvinner sjelden kunne lytte, verken lytte eller si noe interessant, kanskje hadde de nok med sin egen skjønnhet. Stort sett syntes han det ble som å kommunisere gjennom filtre av sminke, posering og flatterende uttrykk