Bokelskere.no

Det må ha vært vondt den gangen, tenkte Hartvig. Men det var vanskelig å forestille seg hvordan det hadde vært. Han hadde aldri mistet noen selv. Han hadde aldri hatt noen. Det var dét. Ville Inger kunne skjønne hvordan det var? Kunne én sorg på ett område hjelpe en til å forstå en helt annen slags sorg? Hartvig visste ikke.

Å, velsignet være denne ene sangtimen hver uke alle skoleårene igjennom! Den gjorde opp for så mye i de unge bryst som ikke kunne gjøres opp på noen annen måte.

Hvordan få historien til å bli en dans? En lek? En sang og en blomstermark rett inn i unge jenters drømomspunne hoder? Jo. Vær som Winding. Vær intens. Elsk det du sier. Elsk ditt stoff.

Men det var fint, dette, å oppdage at hun hadde noe, noe å gi dem, noe de gjerne ville ha. Ingenting i verden var som å få de andre til å le. Det gjorde opp for alt som var til å gråte over.
"De ler at det jeg skriver, men jeg er ikke lykkelig," skrev Inger, 15 år, i dagboken sin.