Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
...tvinge oss til å gå på ski.
- Hva er det? spurte Mymlens datter.
- Subbe seg fram på nedbøren, forklarte Fredriksen.
«Det er nokså kjedelig å være berømt, sa Jokseren. – Kanskje moro til å begynne med, men så blir man vant til det, og til slutt ender man med å bli kvalm av det. Som å kjøre med karusell.»
Kaffe, sa Fjomsedyret.
Grøt, sa hemulens tante. - Kaffe drikker man først når man er gammel og skjelvende.
Jeg kjente en som døde av grøt, mumlet Jokseren. - Han fikk den i halsen og ble kvalt.
Han er født lat, forklarte Fredriksen. - Må forbys å hjelpe til. Da gjør han det. Kanskje.
Og i den tåkete grålysningen vrimlet alle sammen ut i hagen. Et rosafarget lys i øst tydet på en fin, klar augustdag. En ny port mot det Utrolige, det Mulige, en ny dag da alt kan skje, hvis man ikke har noe imot det.
Jeg følte meg så lykkelig at jeg ikke engang var redd det skulle gå over.
Jeg hadde funnet min første venn og altså begynt å leve for alvor.
La meg stanse her, ved dette skjebnesvangre vendepunktet i min stormfulle ungdom, la meg avslutte erindringene i det øyeblikk det deiligste av alle mummitroll ruller inn i mitt liv! Etter denne stund ble mine dårskaper iakttatt av hennes milde og forståelsesfulle øyne og ble derigjennom forvandlet til innsikt og fornuft, mens de på samme tid miste den frie djervhet som har lokket meg til å skrive om dem.
– Treet mitt er på solsiden, fortsatte Jokseren. – Viser og epler og sove lenge om morgenen, vet dere. Ingen som fnatter rundt og påstår at noe er viktig og må gjøres og ikke kan utsettes … Alt ordner seg nok!
– Og gjør det det? spurte Fjomsedyret.
– Spør om det gjør! utbrøt Jokseren. – Man bare lar dem være i fred. Appelsinene vokser og blomstene springer ut, og nå og da blir det født en ny Jokser for å spise dem og lukte på dem. Og solen skinner på alt sammen.
– Og vet dere hva han gjør ellers? fortsatte Mymlens datter. – Han studerer alle bokstaver og alle ord forfra og bakfra og går rundt dem helt til han er ganske sikker på hvor han har dem. Hvis de er svært lange og kompliserte, kan det ta timer for ham!
– For eksempel gargolozymdontolog, foreslo Jokseren.
– Eller antifilifrenskonsumering, sa jeg.
– Å, sa Mymlens datter. – Er de så lange, må han slå leir ved siden av dem. Om natten hyller han seg inn i det lange røde skjegget sitt. Halve skjegget er teppet, og den andre halvparten madrass. Om dagen bor det to små hvite mus i det, og de behøver ikke å betale leie engang for de er så søte!