Bokelskere.no

[«…]Det er noe galt et sted og nå vil jeg at du, Jane, skal reise dit ned og finne ut hva som er i veien.»
«Jeg?» ropte Miss Marple. «Hvorfor akkurat jeg?»
«Fordi du har en god teft når det gjelder den slags ting. Det har du bestandig hatt. Du har alltid sett så søt og uskyldig ut, Jane, men innerst inne er du aldri blitt overrasket over noe, fordi du bestandig tror det verste.»
«Det verste er så ofte sant,» mumlet Miss Marple.
«Jeg kan ikke begripe hvorfor du har så små tanker om menneskenaturen, du som lever i den yndige og fredelige landsbyen ute hos dere, der allting er så gammeldags og skikkelig.»
«Du har aldri bodd i en landsby, Ruth. De tingene som foregår i en fredelig og skikkelig landsby, som du sier, ville kanskje forbause deg.»

«Hun var jamen skarp, den gamla,» sa konstabel Lake, da Miss Marple gikk ut av værelset.

«I forgiftningsforsøk? Men store gud, De vil da ikke si at han ble forgiftet først, og så skutt etterpå. Nei, vet De hva, det ville da være litt for sinnssvakt, selv i en detektivroman!»