Bokelskere.no

Merkelig forresten hvordan menneskene er opptatt av hverandre i den 52. uka i desember? Hvorfor ikke året rundt?
- Blir for dyrt vel, hostet Ludvig inni cigarrøken.

Herr Gundersen måtte virkelig unnskylde, men når Ludvig satt bakerst i Alvdal kirke julekvelden, og sognepresten leste evangeliet med juletrelys i brilleglassene, og det var kaldt og stjerneklart ute, da så Ludvig for seg Betlehemstjernen han, og krybbe og stall og koselig esel under halmtak og vise menn fra Østerdalen.

Vi har fått globus i huset.
Den har innvendig belysning. Slukker vi lampene i huset, skinner den som en liten måne.
En stemningsskapende kule, sier Ludvig og myser mot jordkloden.
Ei så lita kule og så mye dævelskap, fnyser sagbruksarbeider Solan Gundersen.

Nei, Ludvig hadde slik en angst for alle disse u'ene, som menneskene satte foran ordene. Hvor ofte hørte og leste man ikke om uvennskap, utroskap og ufred. Fikk man bare denne bokstaven vekk, ville resten av ordet bli til bare glede.

• Herr Gundersen måtte ha ham unnskyldt, men Ludvig hadde fått slik en angst i seg. Kunne Herr Gundersen hjelpe ham av med den?
  Solan luktet av gjær og rosinet. Han var snøvlende medgjørlig:
• Jo, så gjerne! Gundersen hadde angst i seg sjøl han - både når det gjaldt bensin- og polpriser.

Sagbruksarbeider Solan Gundersen slår toppen av frokostegget uten å varsle.
Ludvig er forsiktig.
Han kakker skjea varsomt mot skallet. Da kan kyllingen dukke, hvis det er slike innafor.