Bokelskere.no

Formiddagene våre var den lykkeligste tiden på dagen, og annenhver onsdag hadde jeg fri om kvelden. Søndagene hadde vi hele dagen for oss selv. Mens alt var godt hadde vi tolv onsdagskvelder og over tyve søndager i tillegg til alle formiddagene. Da eide vi tiden sammen, og det å eie tiden gir større kontakt med livets mysterium enn noe annet.

Men vi er våre egne øyenvitner i hukommelsen også. Foreløpig får vi nøye oss med den. Jeg skal prøve å huske så godt jeg kan. Det er bra med litt fortid. Ellers blir alt nåtid, og det er farlig. Bare nåtid blir et eneste kappløp med avrivningskalenderen.