Bokelskere.no

Ferdinand var nemlig uvanlig vakker. Han var høy, bred over skuldrene og mørk, med hvite tenner, sort hår, lange hender og øyne som våknet sultne hver morgen.

Jo mer uheldig han følte seg, jo tristere ble han. Langsomt og sikkert ble han til en ansamling av tilfeldig rusk og rask, bare så vidt holdt sammen av et tynt lim av dagligliv. En morgen var det ikke mer dagligliv igjen, og far sa ikke mer.