Bokelskere.no

Hun tenker at Vibeke sikkert har ringt bare fordi det er det man skal gjøre med venner. Man må opprettholde forbindelsen til man faktisk trenger den.

"Hun visste godt at han var for bra til å være sann.
Hver gang de skulle treffe hverandre og hun så ham komme, ble hun knust over hvor vakker han var."

Hun visste godt at Han var for bra til å være sann. Hver gang de skulle treffe hverandre og hun så ham komme, ble hun knust av hvor vakker han var. Den flotte nesen og den eplekjekke holdningen. Overleppa litt større enn underleppa. (...) Og noen ganger, når Han sto og ventet på henne utenfor kinoen, lot hun som om Han egentlig ikke var hennes. Hun stanset et stykke unna og så på ham på avstand. Bare for å kjenne på det. Avstanden. Hun øvde seg på at det skulle ta slutt en gang.

Ninas selvironi er ikke like velutviklet som egoet hennes.

I en veske finner hun noe som hun ikke har brukt på lenge, finner hun post-it lapper. Hun blir kvalm av seg selv da hun leser dem. Punkt én bli en god mor. Hun tenker på hvordan hun trodde hun kunne forandre seg selv, at det å være et godt menneske kun var et spørsmål om å huske å være det. Hun syns ikke hun kjenner den Ritt som måtte skrive slike lapper. Hun tenker på hvordan ethvert menneske ufrivillig og ukontrollert endres over tid. Slik alt i verden overhøvles, avslipes og formes av det det som gnir imot, av de rutimenessige bevegelsene og de brå endringene.

Lykken var på mange vis kvelende. Det var så mye hun måtte finne seg i hvis det skulle fortsette. Han vasket klærne sine i shampo.