Bokelskere.no

"Jeg tror en manns betydning i verden kan måles på arten og antallet av hans henrykkelser. Det er noe man er mer ensom og alene om, men det bringer oss i slektskap med verden. Det er all skaperevnes opphav, og det skiller hvert enkelt menneske ut fra alle andre mennesker."

"En far som ønsker å se sin sønn dømt til storhet. Det må vel være toppmålet av egoisme."

"'Du kan vorde herre!' For en herlighet! Det er sant at vi er svake og skrøpelige og trettekjære, men var vi ikke annet enn det, da ville vi ha forsvunnet fra jordens overflate for årtusener siden. Noen forstenede rester av kjeveben, noen tannstumper i kalksteinslagene ville være det eneste minne om menneskeslektens eksistens på jorden. Men valget, Lee, valget som kan føre til seier! Jeg har aldri forstått det eller godtatt det før."

"Jeg tror ikke alle mennesker går til grunne. Jeg kan nevne ti-tyve som ikke gjorde det, og det er de som holder verden oppe. Det gjelder åndens kamper som det gjelder krigens slag - bare seierherrene huskes. De fleste mennesker går saktens til grunne, men noen er som ildsøyler og leder de fryktsomme gjennom mørket."

"Vet de, Lee, jeg tenker på mitt liv som en slags musikk, ikke alltid god musikk, men likevel med mening og melodi. Og det er lenge siden mitt liv har vært et fullt orkester nå. En enslig tone bare - og den har uvergerlig vært i moll."

Og dette er min tro: at individets frie,søkende ånd er det kosteligste i verden. Og dette vil jeg kjempe for:åndens rett og frihet til å velge hvilken retning den vil,uten direktiver.

Av og til har en mann trang til å være dum, hvis han dermed kan gjøre noe som fornuften forbyr ham.

"Finnes det kinesiske spøkelser?" spurte Samuel.
"Millioner av dem," sa Lee."Spøkelser er det vi har mest av. Jeg tror ikke noe dør og blir borte i China. Derfor er det slik trengsel. Det var det inntrykket jeg fikk da jeg var der i hvert fall."

Kan hende har vi alle et hemmelig tjern i oss selv, hvor onde og heslige ting yngler og vokser. Men denne pølen er gjerdet inn, og den krabbende yngelen detter ned igjen når den prøver å komme over. Men kan det ikke tenkes, at hos noen mennesker vokser det onde seg så sterkt at det bukter seg over gjerdet og slipper løs. Ville ikke et slikt menneske nettopp være et monstrum, og er vi ikke beslektet med det i og med vår hemmelige pøl. Det ville være absurd om vi ikke forsto både engler og djevler, siden vi har oppfunnet begge deler.

Jeg tror en manns betydning i verden kan måles på arten og antallet av hans henrykkelser. Det er noe man er ensom og alene om, men det bringer oss i slektskap med verden. Det er all skaperevnes opphav, og det skiller hvert enkelt menneske ut fra alle andre mennesker.