Bokelskere.no

Parken

Tusener på tusener av år
Ville ikke være nok
Til å gi uttrykk for
Det lille sekundet av evighet
Da du kysset meg
Da jeg kysset deg
En morgen i vinterens lys
Montsouris-parken i Paris
I Paris
På Jorden
Jorden som er en stjerne

Tidlig en morgen

Han var ikke redd noen
Han var ikke redd noe
Men en morgen tidlig om morgen
Trodde han at han så ett eller annet
Men han sa Det er ikke noe
Og han fikk rett
Hans fornuft sa han
At det utvilsomt ikke var noe
Men denne morgenen nettopp denne morgenen
Trodde han at han hørte en eller annen
Og han åpnet døra
Og han lukket den og sa Ingen
Og han fikk rett
Ifølge hans fornuft
Var det utvilsomt ikke noen
Men plutselig ble han redd
Og han forstod at han var alene
Men at han ikke var helt alene
Og det var da han fikk se
Ingen i egen person foran seg

Så mange skoger …

Så mange skoger revet vekk fra jorda
og massakrert
hugget opp
rotert

Så mange skoger ofret som papirmasse
milliarder av aviser hvert år som gjør
leserne oppmerksomme på faren ved rasering
av skoger og trær.

Når du sover

Du sover om natten
jeg får ikke sove
jeg lider
av å se deg sove

Når du sover vet jeg ikke om du elsker meg
du ligger helt inntil meg men likevel
er du så langt borte

(…)