Bokelskere.no

Fra tid til annen kom et emosjonelt lynglimt, og så - fortsatte vi å danse.

Jeg tror ikke jeg virkelig så folk da, annet enn underordnet mine egne behov. Det er først nå, i tilbakeblikk, at jeg forstår det, men den gangen levde jeg i en skinnende dis som flyttet seg og blafret i overensstemmelse med mine ønsker. Det er naturligvis bare en beskrivelse av å være ung.

Og vitsene våre, utenfor de formelle møtene, sto i motsetning til det vi sa og mente vi trodde på. Det er fra den perioden av mitt liv at jeg vet hvordan jeg skal legge merke til vitsene folk slår. En litt ondskapsfull tone, en kynisk klang i en stemme, kan i løpet av ti år ha utviklet seg til en kreft som har ødelagt en hel personlighet. Jeg har sett det ofte, og mange andre steder enn i politiske eller kommunistiske organisasjoner.

... Thomas Mann, den siste av forfatterne i gammel forstand, som brukte romanen for å komme med filosofiske betraktninger om livet. Poenget er at romanens funksjon later til å være i ferd med å bli en annen; den er blitt en utpost for journalismen; vi leser romaner for å få informasjon om livsområder vi ikke kjenner [som .....]. Vi leser for å finne ut hva som skjer i verden. Én roman av fem hundre eller tusen har den egenskapen en roman skulle ha for å være en roman (nemlig det å være filosofisk).

Svært mange så å si profesjonelt pene piker har den egenskapen å kunne la seg berøre, kysse, holde, som om det var en avgift de måtte betale skjebnen for å være født vakre. Det finnes et overbærende smil som hører med til det å underkaste seg menns hender, som et gjesp eller et tålmodig sukk.