Bokelskere.no

Denne gangen var det menneskestemmer man hørte; enten hojende og brølende, fulle menn i den store arbeiderboligen med 32 familier fordelt på 32 værelser, - eller så var det hylene og hallelujaropene fra bedehuset eller i stuene hos de frelste. De som i likhet med Olai var til Guds velbehag. Maskiner, fyllebråk og halleluja fylte dalen. Verdenskulturen var kommet til bygda.

Det var klar beskjed for gutten, og han visste at trassige foreldre kan ingen overbevise. Så han tiet tålmodig.

Den vinteren lærte hun at kjærlighet er en følelse som ligner mer på hat enn på vennskap.

Og det verste var at de hadde brakt med seg en gud, en stor og barmhjertig tordengud som var deres kjærlige, himmelske far, - en far hvis barmhjertighet og kjærlighet besto i at han hadde lagt drifter og lyster inn i menneskene, som han siden barmhjertig straffet dem for, med evige pinsler ... på stadig nye måter, i all evighet, evighet, amen ...

På en av de gamle gårdene i Enebakk er et solur som har stått på tunet i uminnelige tider. Skyggen av stangen har glidd over merkene i stenen gjennom hundrer av år, og skyggen setter ingen spor efter seg. En skygge glir lett og umerkelig hen uten å slite på noe. Den viser bare tiden og solens stillling. Skyggen blir et uendelig lite bilde av noe uendelig stort.

På samme måte var den lille fabrikkdalen ved Ekeberg et slags solur; det som skjedde i det store, langt borte, kastet en smal skygge inn i dalen, og skyggen gled gjennom den og viste tiden. Alle ting som skjedde, kastet sin lille skygge her.

Selv i det avsidesliggende og isolerte Enebakkk hørte man nu ekkoet fra den storm som hadde rystet Europa. Gnisten var sprunget i Paris i begynnelsen av året, hadde fenget i det voldsomme luftdraget, og var gått som en kjempebrann ut fra Frankrike, hadde feiet over Italia, opp nordover til Østerrike, Ungarn, Prøyssen og videre ut over verden. Religion, lov og rett, seder og skikker, livsanskuelser og samfunnsformer,- alt var blitt brannskadet og smeltet om i den glødende smeltedigelen som Europa var blitt. Telegraf, jernbaner, dampskip gjorde avstandene små og fikk ilden til å bre seg med fryktinngydende hastighet. Alt i alt var det to, tre nye tanker som nu hadde grepet tak i verden og endevendte den. Fy for pokker, tenkte han; hva boktrykkerkunsten kan brukes til!

Den er som et skinn av en kjærlighet jeg en gang hadde, og som ennu brenner og banker meg i brystet, men som skal skjules innerst der inne til min død.