På dette siste besøket tilbrakte Ammu formiddagen sammen med Rahel på rommet hennes. Med siste rest av sin beskjedne lønn hadde hun kjøpt små gaver til datteren, gaver innpakket i gråpapir med fargede papirhjerter klistret på. en pakke sigarettsukkertøy, en blyanteske av blikk og Paul Bunyan - en Illustrert Klassiker. Det var gaver til en sjuåring; Rahel var nesten elleve. Det var som om Ammu trodde at hvis hun nektet å erkjenne at tiden gikk, hvis hun mante den til å stå stille i tvillingenes liv, så ville den gjøre det. Som om ren og skjær viljestyrke var nok til å stoppe ungenes barndom til hun hadde råd til å ha dem hos seg. Så kunne de ta fatt der de slapp. Begynne på nytt fra sjuårsalderen.