ELEATEN: Jeg tror i alle fall jeg ser en stor og slitsom form for uvitenhet som vanskelig lar seg betrakte alene for seg selv, og som motveier alle de andre formene for uvitenhet.
THEAITETOS: Hvilken er det?
ELEATEN: Det å tro at man vet noe man ikke vet. Av dette synes alt som rokker forstanden hos oss, å oppstå.
THEAITETOS: Sant.
ELEATEN: Og bare denne del av uvitenheten, vil jeg tro, kalles dumhet.
THEAITETOS: Javisst.
ELEATEN: Hva skal vi kalle den del av opplæringen som befrir oss fra denne form for uvitenhet?
THEAITETOS: Jeg tror, kjære gjest [...], at den den du snakker om, her hos oss kalles oppdragelse.