Det falt en tyngsel av meg, og den sørgmodigheten som hadde ligget over meg siden dommen i 1946 slapp taket i meg. Underet hadde skjedd, far hadde fått oppreisning og var stått opp fra de døde. Han hadde kastet landssvikeren av seg, og jeg kunne gå ham i møte uten å synke til livet i skyld og skam.