Bokelskere.no

Det paradoksale i foreldrerollen var jo at man med all mulig omsorg ønsket å få barna til ikke å ha bruk for dem mer. Den største befrielsen, selve målsetningen, var altså å ikke være til nytte lenger. Etter årelangt strev, hvor man mer enn noe ønsket å være altoverskyggende synlig, ønsket man, på et visst tidspunkt, å bli nærmest tilintetgjort. Ingenting av det som hadde vært viktig å få sagt, skulle lenger ha noen betydning. Man ønsket å være glemt.