Tiden forvirrer oss, ikke sant? Fysikerne kan leke med den, men vi andre må avfinne oss med en ilende nåtid som blir en uviss fortid, og hvor kaotisk fortiden enn måtte være i hodene våre, beveger vi oss alltid uavvendeleig mot slutten. Men i tankene, mens vi ennå er i live og tankene kan registrere sammenhenger, kan vi hoppe fra barndom og til voksen alder og tilbake igjen og forsyne oss fra en hvilken som helst tid vi måtte velge, en saftig godbit her og en sur munnfull der.