Jeg hadde en gang studert kunsthistorie, og var vant til å beskrive og analysere kunst. Men det jeg aldri skrev om, og som er det eneste viktige, var opplevelsen av den. Ikke bare fordi jeg ikke kunne, men også fordi følelsene bildene løftet opp i meg, gikk imot alt jeg hadde lært om hva kunst var, og hva den var til for. Så jeg holdt det for meg selv.