Men jeg likte det, jeg hadde alltid likt å overnatte hos andre familier, få et eget rom med nyoppredd seng, fullt av fremmede ting, med håndkle og klut vennlig lagt fram, og derfra gå rett inn i det indre av den familiens liv, til tross for det også alltid, nesten uansett hvem jeg besøkte, var noe ubehagelig ved det, for selv om man med gjester til stede forsøker å holde det som finnes av spenninger unna, er de likevel alltid fornembare, og man kan aldri vite om det er ens eget nærvær som har skapt dem, eller om dette bare er noe som pågår, og at ens nærvær tvert imot er med på å dempe det.