Erlends hustru var det han elsket - slik som han elsket henne nu. Men så var vel hans kjærlighet syndig da, og så måtte det vel være slik som det var - at han var ulykkelig. For han var så ulykkelig at somme tider kjente han bare en stor forundring - at det var ham selv som hadde det slik og som ikke øinet nogen vei ut av sin ulykke.
[...}
Hans egen hustru - og hennes mann - de visste det -.