Før jeg møtte No, trodde jeg at vold var skrik, slag, krig og blod. Nå vet jeg at vold også er stillhet, at den noen ganger er usynlig for det blotte øyet. Volden er tiden som dekker sårene, dagens uunngåelige gang, det at det er umulig å snu. Volden er det som unnslipper oss, den tier, viser seg ikke, volden er det som ikke kan forklares, det som alltid kommer til å være ugjennomtrengelig.