Av og til, når en stor sky revner og går i stykker, hender det at noen av fillene faller ned i Farseggen. De vimser en stund som tynne blå-dis-trevler rundt treleggene - før de endelig synker i mosen og blir borte. Det er derfor marken her kjennes så myk og fin under føttene. Fordi vi går på luft.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Synnøve H HoelReadninggirl30Stig TAnn ChristinG LMarit HåverstadLeseaaseandreas h. o.RandiAEvaAvaLesevimsaGunn Kari  PlathePiippokattaDaffy EnglundReidun SvensliLene AndresenGrete AastorpAnne Berit GrønbechStåle LiåsenIngvild SHilde H HelsethlittymseBrit HonningsvågNorahAnniken RøilKirsten LundLailaLeseberta_23Anniken BjørnesTheaNinaJulie StensethPer Åge SerigstadHelena EBenedikteanniken sandvikHarald KKaramasov11Kserina