Av og til, når en stor sky revner og går i stykker, hender det at noen av fillene faller ned i Farseggen. De vimser en stund som tynne blå-dis-trevler rundt treleggene - før de endelig synker i mosen og blir borte. Det er derfor marken her kjennes så myk og fin under føttene. Fordi vi går på luft.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Kirsten LundPiippokattaAvaIngunnJStig TEgil StangelandFindusLeseberta_23Marianne  SkageHarald KGrete AmundsenHilde Merete GjessingJoakimGeir SundetIngunn SRisRosOgKlagingWencheHilde H HelsethLilleviKarin  JensenAkima MontgomeryJeanetteAnniken RøilVegardGrete AastorpTove Obrestad WøienSigmundAgathe MolvikNora FjelliTonesen81John LarsenCathrine PedersenGodemineKjell F TislevollMarianneNsiljehusmorBeathe SolbergsomniferumMarianne MSynnøve H Hoel