Av og til, når en stor sky revner og går i stykker, hender det at noen av fillene faller ned i Farseggen. De vimser en stund som tynne blå-dis-trevler rundt treleggene - før de endelig synker i mosen og blir borte. Det er derfor marken her kjennes så myk og fin under føttene. Fordi vi går på luft.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Hilde Merete GjessingPiippokattaJulie StensethKirsten LundTralteEivind  VaksvikTanteMamieMads Leonard HolvikMcHempettTine SundalFrode TangenBjørg Marit TinholtHarald KDemeterKristineAnette SAnette Christin MjøsVigdis VoldNorahVannflaskeIngvild SJohn LarsenAneedgeofawordEgil StangelandInger-LiseAstrid Terese Bjorland SkjeggerudEster SBeate KristinMalinn HjortlandLinda NyrudAndreaPirelliHilde H HelsethTurid KjendlieMarit HøvdeTone HmarvikkissomniferumLene Andresen