Kunnskapen jeg presset inn i dem var død og stiv, som tømmerstokker ble den stablet opp i de små hjernene deres, og slik ble den liggende, fullstendig uhåndterlig, et lager de ikke kunne anvende til noe, snart glemt, tenkte jeg, i dypet av den villmarken tankene deres utgjorde, forlatt. Noen ganske få av elementene ville begi seg innover dit senere i livet, utstyrt med passende redskap ville de bli i stand til å behandle kunnskapen, fløte den nedover i bevistthetens elver, kanskje til og med klare å hogge den opp og slik endelig la den komme til nytte. Men for de fleste av dem ville den bare ligge der, ubenyttet, nedsnødd, forstenet.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

TanteMamieEllen E. MartolKaren PatriciaCathrine PedersenTine SundalHilde Merete GjessingGunillaBjørg RistvedtKirsten LundPiippokattaDemeterLinda RastenHilde MjelvaelmePrunellaOleAnne Berit GrønbechHilde H HelsethDolly DuckToveTone Maria JonassenElisabeth SveeMonica CarlsenMartine GulbrandsenLailaÅsmund ÅdnøysiljehusmorAmanda AHeidi BBCamillaVannflaskeMarianne  SkageHeidi Nicoline ErtnæsBjørg L.Synnøve H HoelIreneleserMarianneIngeborg GEli HagelundJulie Stenseth