Jeg satte meg midt i bussen, på venstre side, og plasserte bagen mellom føttene, mellom de slitte, svarte mokasinene som var så gode å gå i.
Slik er med sko. Når de endelig blir gode å gå i, er de totalt utslitt. Skoene har lært føttene å kjenne. Da er det for sent. Ja, det gjelder vel annet enn sko. I dødsøyeblikket skal jeg kanskje kjenne meg utlært.