Et øyeblikk var jeg fristet til å løpe min vei, men så tok sinnet overhånd, og jeg begynte å dundre løs på døren og rope "herr Balfour!". Da hørte jeg plutselig at noen hostet rett over hodet på meg og jeg så opp. I et åpent vindu sto en mann i nattlue og pekte på meg med en muskedunder! "Den er ladd," sa han. "Jeg har et brev til Ebenezer Balfour," sa jeg. "Treffer jeg ham her?" "Hvem er det fra?" spurte mannen med muskedunderen. "Hvilken rolle spiller det hvem det er fra?" sa jeg irritert, for nå hadde jeg mistet tålmodigheten. "Legg brevet fra Dem på trappen og forsvinn," sa han.