Bokelskere.no

Når vi møtes viser hun en ugenerthet som nærmer seg forakt, og hat. Kort sagt, hun gjør ikke engang forsøk på å skjule sin avsky. Det er helt tydelig. På tross av det skjuler hun heller ikke at hun har bruk for meg til et eller annet, og at hun derfor skåner meg. Mellom oss har det utviklet seg en ganske egenartet forbindelse som jeg har vanskelig for å forstå når jeg tar i betraktning den stolthet og det hovmot hun viser overfor alle andre. Hun vet for eksempel at jeg elsker henne inntil galskap, jeg får til og med lov til å erklære henne min lidenskap. Kan hun vise meg sin forakt tydeligere enn vet å tillate meg å snakke fritt og unhindret om min kjærlighet? <<Jeg bryr meg så lite om dine følelser, og det er meg fullstendig likegyldig om du snakker til meg om din kjærlighet.>>