Visse ord kan muligens forandre verden, de kan trøste oss og tørke våre tårer. Visse ord er geværkuler, andre fiolintoner. Visse av dem kan få isen rundt hjertet til å smelte og man kan til og med sende ordene ut som redningsmannskap, når dagene er harde og vi kanskje hverken er levende eller døde. Men ordene varer dessverre ikke så lenge, og vi ville forsvinne og gå oss bort ute på livets vidder hvis vi ikke hadde annet enn et penneskaft å holde fast i.
[...]
Vi trenger kanskje ikke ordene for å klare oss, derimot trenger vi ordene for å leve.