Siden blir selv de farligste situasjoner hverdagskost, til det ser ut til at dagene passerer uten å inneholde noe annet av interesse enn dødens stadige nærvær. Men selv den tanken , hvor fremtredende den enn var til å begynne med, fortrenger man, siden den er stadig nærværende og derfor en størrelse man kan se bort fra. Jeg er fast overbevist om at man kan gå trøtt av en følelse.