Jeg snudde meg og skvatt da jeg fikk øye på en underlig utseende mann som sto der. Han hadde langt skjegg som var knyttet opp i en knute, og sto og holdt på en lykt, like rund som månen...
...Er jeg død? spurte jeg, noe som fikk den underlige mannen til å knekke fullstendig sammen i et latteranfall, og han sa det var den morsomste ideen han noensinne hadde hørt. "Døden og tiden hører ikke hjemme her, Coriander."